Resultater



59 personer har fått fast jobb. (oppdatert 29. september 2019).

80 % får fast jobb. I 80 % av alle inngåtte arbeidspraksis-avtaler ønsker både arbeidstaker og arbeidsgiver å fortsette. Dermed får de etter fire uker fast jobb.

1/3 fra VTA-S. I 2017 hadde 53 % av dem som får jobb i ordinært arbeidsliv gjennom HELT MED fra før jobb i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S). I 2019 ser vi at ca 1/3 av dem som rekrutteres kommer fra VTA-S. 2/3 har gått arbeidsledig eller rekrutteres like etter videregående skole.

Åtte fylker. I øyeblikket tilbyr vi arbeid i åtte fylker (Hordaland, Oslo, Akershus, Troms, Nordland, Trøndelag, Sogn- og Fjordane og Rogaland). I løpet av 2019 utvider vi til ytterlige fire fylker (Finnmark, Vest-Agder, Oppland og Østfold). I 2020 får vi også med oss de siste fylkene (Aust-Agder, Vestfold, Telemark, Buskerud , Møre- og Romsdal, Hedmark)

Langsiktig mål
Innen 2027 skal vi ha opprettet mer enn 1.000 HELT MED arbeidsplasser over hele landet.


Supplement
Personer med utviklingshemming har svært forskjellige behov og ferdigheter, og det er viktig at det finnes et mangfoldig tilbud. Dagsenter, vekstbedrifter (VTA-S) og ordinært arbeid med oppfølging (som HELT MED-ordningen) har alle sin plass. Et anslag er at 20 % som i dag er på dagsenter, kunne jobbet på vekstbedrift (VTA-S), og mer enn ¼ av alle som i dag er på Vekstbedrift kan i stedet ha HELT MED-jobb.

Kostnader og gevinst
Det rimeligste sysselsettingsalternativet til HELT MED-jobber er varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S).

Stat og kommune betaler nesten 200.000 pr år for denne ordningen. HELT MED-ordningen er allerede i dag rimeligere, og vil på sikt koste omtrent en fjerdedel av dette, altså ca 50.000 årlig. Da har vi tatt med alt HELT MED gjør for å skape jobbene, hele rekrutteringsprosessen og hele den eksterne oppfølgingen fra jobbspesialist.

Når vi når målet om 1.000 arbeidsplasser vil de som ansettes i HELT MED jobb årlig (gitt full stilling) bidra med 15 millioner i ekstra skatteinntekter (ved 20 % av tarifflønn). Den årlige gevinsten sammenlignet med rimeligste alternative sysselsetting (VTA-S) vil være 150 millioner kroner pr år. Dette kommer i tillegg til nevnte økning i skatteinntekter.

Andre gevinster
Om vi hadde regnet på andre gevinster, vil tallene for besparelsene/gevinst i samfunnsregnskapet bli betydelig høyere. Noen av forholdene som er av stor betydning ved arbeidsinkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser (og som ikke er med i ovennevnte regnestykke) er: høyere ansatt-lojalitet, økt kundelojalitet og kundetilfredshet, styrket bedriftsrenomé, konkurransefordeler og økt mangfold av kunder, og bedring i yrkesetikk.